Sodin skole

Sodin skole

fredag 9. mai 2014

Læreres læring - mitt ansvar

Faglitteratur forteller oss mye om hvordan organisasjoner og individer i organisasjoner må behandles for at forholdene for læring skal være best mulig. Som skoleleder må man til enhver tid være bevisst ulike perspektiver, som HR-perspektivet, strukturperspektivet, kulturperspektivet eller symbolperspektivet. Med erfaring i arbeidslivet og erfaring som leder vil man forhåpentligvis også utvikle egenskaper som gjør at man er i stand til å vurdere på hvilke måter ens egen organisasjon og egne ansatte best utvikler ny kompetanse, og hvordan man beveger seg mellom ulike perspektiver etter hvert som en prosess går framover.

Min skole har sterkt fokus på involvering, og for oss som sitter som skoleledere, er det viktig å skape en førforståelse for utviklingsprosjekter og annet arbeid som lærerne skal ta del i. Det brukes alltid mye tid på å legge et godt grunnlag, og det starter med lederengasjement. Uten at lederne er tydelige og engasjerte, vil man aldri kunne gjennomføre utviklingsarbeid som involverer hele organisasjonen. Det er også viktig at man klarer å gjennomføre en viss grad av styring av prosessene, samtidig som lærerne må få frihet til å utvikle sin kompetanse innenfor et gitt handlingsrom. Selv om målet er likt, trenger ikke veien til målet å være lik for alle.

Strukturelt og systematisk arbeid er også en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid. Det må allerede i startfasen legges en plan for hvordan prosessen skal se ut, og det er en stor fordel å utarbeide milepælsplaner. Man vil da skape et tydelig bilde av hvordan prosessen skal foregå, og man forteller også hvilke forventninger det er til framdrift i arbeidet. Mislykkes man med utviklingsarbeidet, må man som leder ta ansvaret for det. Selv om enkeltindivider ikke velger å bidra i vedtatte prosesser, vil det være mitt ansvar som leder å sørge for at de enten integreres eller får beskjed om hvilke konsekvenser motvilligheten får. Den viktigste delen av min jobb som skoleleder vil i forbindelse med utviklingsarbeid være å sørge for læreres læring og organisasjonens læring.

Som eksempel på hvordan jeg som leder kan lede læreres læring, vil jeg trekke fram måten min skole har jobbet med og jeg ønsker vi i fortsettelsen skal jobbe med utvikling av grunnleggende ferdigheter i skriving. Det har gjennom flere år vært kjørt en prosess der kommunen vår har utarbeidet en egen plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, og i den første fasen etter at planen stod ferdig våren 2012, har fokuset vært på lesing. Fra august 2013 har vi flyttet fokuset mer over på skriving, og min jobb har vært å legge best mulig til for læring for lærerne.

Som på mange utviklingsprosjekt, mente vi også her at femtrinnsmodellen er en hensiktsmessig måte å tenke organisering og utvikling på, det vil si en prosess med fokus på påfyll av ny kunnskap, anvendelse av kunnskap, utvikling av kunnskap og utvikling av organisasjonen. Arbeidet med planen for grunnleggende ferdigheter har gitt alle lærerne mulighet til å få et forhold til hvordan lesing og skriving påvirker den totale kompetansen i alle fag, og prosessen har ført til at alle har et forhold til begreper som grunnleggende ferdighet, lesestrategi og skrivestrategi. Med det som bakgrunn, ble det for meg naturlig at prosessen videre besto i å gi mine lærere på mellomtrinnet muligheten til å bli påvirket av ny kunnskap. To lærere ble sendt på skrivekurs, spesifikt «Kurs i veiledet skriving» i regi av Iris Hanson fra Skrivesenteret, og lærerne ble valgt ut fra sin spesielle motivasjon for skriving som grunnleggende ferdighet. For meg som leder var det en forutsetning for å lykkes med det videre arbeidet at de to kursdeltakerne så raskt som mulig etter kurset delte sine erfaringer med resten av lærerne på 5. – 7. trinn.

Allerede uka etter deltakelsen på kurset gjennomførte vi ei felles økt for lærerne, der de to kursdeltakerne delte av sin nye kompetanse, samtidig som det ble gjort praksisnært. Kursdeltakerne hadde utarbeidet et opplegg der det i økta ble arbeidet både teoretisk og praktisk, og min erfaring er at det alltid vil være positivt for læring å få gjøre, og ikke bare høre og se. Praktisk arbeid medfører at alle må være på tå hev, samtidig som det gir mulighet til å få modellert hvordan ulike arbeidsmåter kan brukes i klasserommet.

I etterkant av økta ble det bedt om innspill på hvordan det videre arbeidet skulle foregå. Det var stor enighet om viktigheten av å prøve ut ulike metoder for skriving i klasserommet så snart som mulig, og at man etter å ha fått egne erfaringer med metodene måtte få mulighet til felles refleksjon. Det ble også gitt uttrykk for at det er ønskelig med mer påfyll av kompetanse, enten gjennom kollegalæring eller et eksternt kurs. For meg var det her godt samsvar mellom det lærerne og jeg selv ønsket, og det ble da lett å vise dem at de lyttes til i utviklingsprosessen. Arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet har fortsatt, og refleksjon ble blant annet gjennomført gjennom kollegaveiledningsarbeid tilsvarende GROW-metodikken.  Slik jeg vurderer det, var det viktig å gjennomføre kollegaveiledning med fokus på skriving, da det ga lærerne mulighet til å reflektere over eget og andres arbeid i små grupper. Kompetansen ble på den måten ytterligere utviklet.

Nå er utviklingsarbeidet med skriving i fokus kommet dit at vi fyller på med ytterligere kunnskap for lærerne på 5. – 7. trinn, og neste uke skal alle lærerne delta på «Kurs i veiledet skriving». Før den tid skal de gjennomføre et forarbeid med de to lærerne som tidligere har deltatt på kurs, der målsettingen er å aktivere forkunnskapene, og sørge for at alle er best mulig forberedt til å ta imot ny kunnskap og utvikle sin egenkompetanse gjennom kursdeltakelsen. Selv har jeg dessverre ikke mulighet til å delta på kurset, men som vikar vil da skolens ressurslærer delta. Bakgrunnen for det er at det er viktig at vi i ettertid har noen som kan jobbe med organisasjonens læring, da min erfaring er at de fleste lærere vanligvis vil ha fokuset rettet mot klasserommet og individet.

I perioden etter gjennomført kurs, er planen at vi skal gjennomføre flere økter med etterarbeid. Vi vil starte med ei felles økt uka etter kurset, der innholdet vil bli bestemt av kursdeltakerne. Målet er å fortsette kunnskapsutviklingen, samtidig som man skal danne et enda bedre grunnlag for kunnskapsanvendelse. Videre arbeid vil da være å prøve ut ulike skrivestrategier i alle fag, før man igjen gjennomfører felles økter med fokus på erfaringsdeling.

Gjennom utviklingsarbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet, har vi som mål å heve elevenes skrivekompetanse. Det kan kun oppnås gjennom læreres læring, og for meg som leder er det viktig å være synlig, engasjert, tydelig og inkluderende. Uten å signalisere dette for lærerne, vil det ikke være mulig å få dem til å bli en del av utviklingsarbeidet, og uten delaktighet vil lærerne heller ikke bli gitt god nok mulighet til å lære.  De vil erfaringsmessig bli reserverte, og de vil ikke få et eieforhold til et arbeid som de ikke har vært med på å utvikle selv. Skal jeg ha mulighet til å lykkes med utviklingsarbeidet, er jeg avhengig av å spille på samme lag som lærerne – lærernes læring er mitt ansvar. Fram til nå har arbeidsmåtene fungert svært godt i forbindelse med skriving som grunnleggende ferdighet, noe som blant annet synliggjøres av at skolelederne observerer at lærerne bruker ulike skrivestrategier i alle fag.

onsdag 26. mars 2014

Dag 2

Ved min skole, Sodin skole i Hemne kommune i Sør-Trøndelag, har utviklingsarbeid vært et sentralt tema de siste seks årene. Før den tid vil jeg beskrive utviklingsarbeidet som ustrukturert og lite sammenhengende. Kurs og etterutdanning ble gjennomført som en del av kursdagene, og da uten at det var en tydelig målsetting med gjennomføringen. Inntrykket var at vi var på kurs for kursets del. Dersom noen gjennomførte videreutdanning, var det kun for individets kompetanseutvikling, og organisasjonslæring var et fraværende fokus. I dette systemet ble den autonome læreren godt ivaretatt.
I 2008 startet en prosess som har ført til stor endring. Hemneskolen skulle da satse på LP som utviklingsarbeid, og arbeidet ble så smått satt i system. Gjennom arbeidet med LP, oppstod en bevissthet rundt viktigheten av systematisk arbeid, og det sammen med tilsetting av skoleledere med skolelederutdanning, førte til et endret fokus på utviklingsarbeid.
Den kompetansen jeg tilegner meg gjennom rektorutdanningen, hjelper meg til enda bedre å forstå sammenhengene i arbeid med skoleutvikling, og spesielt viktig er det å forstå hvordan utviklingsarbeid påvirker indivdet. Ulike personer reagerer ulikt, og det er viktig å ha en forestilling om hvordan man skal angripe et bestemt utviklingsprosjekt, slik at flest muligkan få et best mulig utbytte av arbeidet.

onsdag 29. januar 2014

En rolig start

Dagens siste oppdrag på rektorskolen: Opprett din egen blogg. Tema skal være innenefor rammene for utdanning. Lett!

Dag én av samling tre er snart over, og jeg sitter her heit i toppen med bakoversveis. Tidvis voldsomt tempo i dag også. Rolig start, men så raste førstelektor Halvorsen avsted om perspektiver og IKT i en sammenheng som jeg slet med å følge. Men artig var det absolutt.

Så - tilbake til bloggen. Hva skal jeg egentlig bruke den til, og i hvilken form skal jeg presentere synspunktene jeg vil dele med alle dere andre. Hvem er forresten "alle dere andre"? Er det snakk om noen få av dere som er medlemmer på samme gruppe som meg, eller er dere mange tusen, kanskje millioner, som følger mine betraktninger? Sannelig ikke greit å vite. Det er mulig jeg må skrive i en forholdvis saklig og reflektert form dersom det er noen som leser bloggen, det vil si at alt over én leser utløser en stor grad av seriøsitet. Men det får vi komme tilbake til når jeg har skrevet fra meg - jeg driver da med tenkeskriving.