Ved min skole, Sodin skole i Hemne kommune i Sør-Trøndelag, har utviklingsarbeid vært et sentralt tema de siste seks årene. Før den tid vil jeg beskrive utviklingsarbeidet som ustrukturert og lite sammenhengende. Kurs og etterutdanning ble gjennomført som en del av kursdagene, og da uten at det var en tydelig målsetting med gjennomføringen. Inntrykket var at vi var på kurs for kursets del. Dersom noen gjennomførte videreutdanning, var det kun for individets kompetanseutvikling, og organisasjonslæring var et fraværende fokus. I dette systemet ble den autonome læreren godt ivaretatt.
I 2008 startet en prosess som har ført til stor endring. Hemneskolen skulle da satse på LP som utviklingsarbeid, og arbeidet ble så smått satt i system. Gjennom arbeidet med LP, oppstod en bevissthet rundt viktigheten av systematisk arbeid, og det sammen med tilsetting av skoleledere med skolelederutdanning, førte til et endret fokus på utviklingsarbeid.
Den kompetansen jeg tilegner meg gjennom rektorutdanningen, hjelper meg til enda bedre å forstå sammenhengene i arbeid med skoleutvikling, og spesielt viktig er det å forstå hvordan utviklingsarbeid påvirker indivdet. Ulike personer reagerer ulikt, og det er viktig å ha en forestilling om hvordan man skal angripe et bestemt utviklingsprosjekt, slik at flest muligkan få et best mulig utbytte av arbeidet.